Historien om vømmølmusikken er velkjent.

Få musikkuttrykk har påvirket sin egen tid mer enn vømmølmusikken. De to platene på 70-tallet, Vømmøl’n (-74) og Vømlingen (-75), kom midt i radikaliseringen av Norge med arbeidsrett og kvinnekamp. På 80-tallet var det kampen for miljøvern mot den blå vinden fra høyre det dreide seg om på Vømmølåret (-84).

Det var stor ståhei i både radio, på TV og ute på turné. Men så var det brått slutt. Det meste oppi Vømmøldalen var allerede nedlagt, og nå også Vømmøl Spellmannslag.

Historiene og melodiene fra Vømmøldalen har siden den gang holdt seg populære gjennom flere tiår, og nye generasjoner har trykket vømmølmusikken til sitt bryst. Noen liker humoren, noen liker samfunnssatiren, noen liker de gode, norske tekstene og noen liker de alltid så fengende melodiene. Og noen liker alt.

Stor var derfor gleden da Hans Rotmo i november 2006 kunngjorde at den fjerde Vømmølplata skulle spilles inn i Larsville Studio i Stugudal i Tydal i løpet av januar/februar 2007.

Alle sangene er skrevet av Hans Rotmo og framført av Vømlingan fra Stjørdal, Rotmos utvalgte arvtagere. «Yngre krefter må til,» var Hans Rotmos svar på spørsmålet om hvorfor han selv ikke ville delta på plateinnspillingen. Men den som lytter godt, kan nok høre ham likevel. Vi skal ikke røpe mer.

Vømlingan lanserte sin Vømmøl-CD på Vømmølfestivalen på Verdal 2. juni 2007.

Tekster og melodier er i kjent og kjær stil skrevet av Hans Rotmo, og vi kan love gjenhør med flere kjente personligheter fra Vømmøldalen, så som Martha Vømmølbuen, enka etter felespiller Jacob Vømmølbuen, og for ikke å snakke om Jo og Hanna Leggen, mest kjent som de som skrellet gammelpotet. Dette i tillegg til fortsatt samfunnskritiske, ironiske, refsende tekster oppdatert til vår egen tid på samme vis som gjorde Vømmøl/Rotmo til «superstjerner» på det politiske 70-tallet, og siden den gang også «allemannseie».

Rotmo har også denne gang overgått seg selv, og låtene oser av klassisk Vømmøl, med den typisk trestemte Vømmøl-koringa, de intrikate bassgangene, mandolinkompet, jussibassi-refrengene og tilslutt fela hentet fra tradisjonsmusikken, tilsammen Vømmølmusikk!

Dette er faktisk ei plate som går inn i historien.